Forside / Hva er vold?

Hva er vold?

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner er et stort og alvorlig samfunnsproblem også i Norge.

Bruk av vold mellom personer som lever sammen i nære relasjoner er i en særstilling i forhold til annen vold. Den rokker ved alles oppfatning av at hjemmet skal være et sted å søke trygghet, og ekteskap og samliv som et utrykk for respekt, omsorg og kjærlighet. 

Definisjon av vold  
Krisesenteret har gjennom 29 år arbeidet for å forebygge og hjelpe kvinner og barn som lever i vold i familien. Vold i nære relasjoner er et sammensatt og vanskelig begrep. Vår forståelse av vold bygger på psykolog Per Isdals definisjon;

”Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutter å gjøre noe den vil”

Typer av vold:

Fagmiljøene i Norge støtter seg i stor grad på definisjoner til Alternativ til vold om de ulike voldstypene som forekommer i nære relasjoner.
Kilde: Per Isdal: Meningen med volden (Kommuneforlaget 2000)

Fysisk vold

Fysisk vold er enhver form for fysisk makt som gjennom at den smerter, skader, skremmer og krenker, påvirker et annet menneske til å slutte å gjøre noe det vil eller gjøre noe mot sin vilje. Dette kan være handlinger som å holde, dytte, riste eller klype til bruk av slag, spark eller våpen og opp til drap.

Seksuell vold

Seksuell vold er alle handlinger rettet mot en annen persons seksualitet, som gjennom at de smerter, skader, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil. Her kan det dreie seg om seksuell trakassering og krenkelser til å bli presset til å utføre uønskede seksuelle handlinger samt voldtekt og seksuell tortur. Den seksuelle volden er svært psykologisk nedbrytende fordi den rammer det mest private hos et menneske.
 

Psykisk vold

Psykisk vold er alle måter å skade, skremme eller krenke på som ikke er direkte fysiske i sin natur, eller måter å styre eller dominere andre på ved hjelp av en bakenforliggende makt eller trussel.
Her kan det være snakk om direkte trusler, indirekte trusler, degraderende og ydmykende atferd, kontroll, utagerende sjalusi, isolering eller emosjonell vold.

  • Direkte trusler  er ytringer om hva som vil skje av vold dersom en person ikke gjør som du ønsker, eller har gjort noe du ikke ønsker. Dette blir ytterligere effektivt hvis vedkommende som truer tidligere har brukt fysisk vold.
  • Indirekte trusler  er andre måter å formidle en fare eller voldelig konsekvens på uten å si det med rene ord.
  • Degraderende og ydmykende atferd er all atferd som er ment å såre eller krenke en annen person psykisk. Den rammer ”sjelen” eller ens verdighet. Det går på å gi negative karakteristikker, å kalle en person noe som er dårlig eller uverdig, eller få den andre til å opptre på måter som han eller hun kjenner ydmykende.
  • Kontroll  er at en med makt eller trusler tar eller krever kontroll over den andres liv eller deler av det. Det er en innsnevring av andres frihet, og den kontrollerende atferden kan dreie seg om tid, aktivitet, økonomi, informasjon, sosial kontakt, påkledning, atferd og vaner. Kontrollen skjer ofte i form av utspørring eller forhør.
  • Utagerende sjalusi er sjalusi som skremmer og krenker eller som brukes som en måte å styre og kontrollere andre på.
  • Isolering  er å begrense en annens bevegelsesfrihet gjennom direkte eller indirekte press. Isolering er vanlig ved familievold, noen ganger i så stor grad at en familie ikke har omgang med andre. Ved trusler om sanksjoner, f. eks. fysisk vold, kan den voldsutsatte isoleres fra å ha kontakt med venner, familie og jobb.
  • Emosjonell vold  er handlinger som skal få andre til å føle seg små, dårlige, uviktige. Den skaper vonde følelser. Neglisjering eller taushet kan være eksempler på dette.

Materiell vold

Materiell vold er alle handlinger rettet inn mot ting eller gjenstander, som gjennom at de virker skremmende eller krenkende, påvirker andre til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe de vil.
Her kan det være snakk om å slå i dører eller vegger, knuse eller ødelegge gjenstander, rive i stykker klær, kaste og rasere inventar.. Særlig hvis vedkommende tidligere har utøvd fysisk vold, vil den materielle volden virke skremmende og lammende. For barn vil det å vokse opp i en familie der de stadig er vitne til materiell vold, være omtrent som å vokse opp i et minefelt der det stadig kan smelle.

Latent vold

Latent vold er vold som virker i kraft av sin mulighet.
I nære relasjoner der det har forekommet vold, kan den latente volden utvikle seg til å bli den dominerende voldsformen. Risiko for ny vold kan styre alt den voldsutsatte gjør uten at det foreligger noen aktiv trussel. Det å ha opplevd vold gjør at en vet det kan skje igjen.
 

Tvangsekteskap

Tvangsgifte og annen æresrelatert vold er et forholdsvis nytt begrep hos krisesentrene og andre hjelpeinstanser. Det er et tema som er spesielt kulturelt betinget og som krever en mer spesifikk kompetanse av de som skal håndtere den. Se rapporten fra Senter for kvinne- og kjønnsforskning Tvangsekteskapssaker i hjelpeapparatet. Denne finnes på www.imdi.no

Omskjæring/kjønnslemlestelse

Omskjæring av jenter er et svært alvorlig overgrep og en voldsform som krever kompetanse for å kunne gi best mulig hjelp både for  å forebygge og hindre overgrep og for å kunne gi best mulig hjelp til de kvinnene som er omskåret som barn.
Les kilde: Statens Helsetilsyn ”Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring”
For mer informasjon: Les mer   

Harstad Krisesenter med ny hjemmeside

Harstad Krisesenter sin nye hjemmeside

Hva gjør vi?

Vårt formål ..

Volden øker

Tallet på voldsmeldinger til politiet har økt med 21 prosent fra 1999 til 2009. Økningen er større enn for andre typer kriminalitet i Norge.